Grunnboken er Norges offisielle register for tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom (eiendommer) og andeler i borettslag (borettslagsandeler). Rettigheter er typisk hjemmel til eiendomsrett og festerett mens heftelser er typisk pant ifm. lån. Grunnboken driftes av Staten kartverk (Kartverket) på Hønefoss.

Hovedhensikten med tinglysing er å gi rettsvern i forhold til en eventuell tredjepart/konkurrent som ønsker å bestride din rett. I grunnboken gjelder prisnsippet 'best i tid' = 'best i rett' dvs. at prioriteten styres av tidspunktet for registreringene.Grunnboken har såkalt positiv og negativ troverdighet. Positiv toverdighet innebærer at du skal kunne stole på det som er registrert. Statens ansvar i forhold til positiv troverdighet innebærer (bare) at dersom det er registrert feil/mangel i forhold til det som faktisk står i det tinglyste dokumentet så vil staten kunne bli erstatningsansvarlig dersom noen lider økonomisk tap på grunn av en slik feil. (At noen tinglyser et falskt dokument eller et dokument med feil opplysninger vil ikke gi det samme ansvaret for staten.) Grunnbokens negative troverdighet innebærer at man, normalt, skal kunne se bort fra det som ikke er registrert i grunnboken, men dette gjelder ikke alltid. Det er ikke tinglysingsplikt i Norge, og det er mange eldre servitutter og festeavtaler mm. som ikke er tinglyst. Det finnes også skjøter for overdragelse av eiendom som ikke er tinglyst, dvs. at grunnboken ikke alltid viser hvem som faktisk eier en eiendom. Mulige konsekvenser av dokumenter som ikke er tinglyst vil kunne variere. (Dett vil jeg komme tilbake til.)

Den norske eiendomshistorien er lang og brokete med skylddelinger i mange hundre år før vi fikk en Skylddelingslov 1909-1979, Delingsloven 1980-2009 og Matrikkelloven 2010- med ulike registre og krav til registrering. Krav til oppmåling av eiendomsgrensene for hele landet kom først med Delingsloven i 1980, men fortsatt var det store ulikheter i kommunene vedr. oppmåling og registrering av eiendomsgrensene. Først med etablering av matrikkelen og innføring av matrikkelloven i 2010 fikk vi et nasjonalt (komplett) eiendomsregister med tilstrekkelig stramme regler og krav til oppmåling og registrering av eiendommer og tilhørende eiendomsgrenser. 

På grunn av den lange historien helt fra muntlig eindomsoverdragelse på tingene, via de første løpende protokoller (pantebøker og grunnbøker) til grunnbok med egne blad for hver eiendom samt vår tradisjon med (bare) skylddeling fram til 1980, er også grunnboken beheftet med feil og mangler. Noen slike feil vil kunne få alvorlige følge feil. I 2024 hadde jeg en sak på Andørja i Sør-Troms hvor det var foretatt flere fradelinger fra en eiendom/teig fra feil matrikkelnr (Mnr = Gårdsnr. + Bruksnr. + eventuelt Festenr. og Seksjonsnr.) Eiendommen ble delt helt tilbake i 1905, men i førstgangsversjonen av økomomisk kartverk (ØK1) fra 1967-68 vises feil/andre Mnr på teigen. Det har skjedd fradelinger av tomter fra denne eiendommen/teigen med feli Mnr som avgiver og i 1963-64 ble hele rest av teigen fradelt og solgt, men fortsatt er teigen registrert med samme Mnr i matrikkelen som den hadde før delingen i 1905. Feilen er gjennomgående i dokumentene fra skylddelingsforretningene til matrikkel og grunnbok. Hvis slike feil ikke blir rettet vil det oppstå følgefeil og med nye generasjoner som overtar, ofte uten kunnskap om historien, kan det fort bli betydelige problemer. (Jeg vil komme tilbake til denne saken og hvordan man kan få rettet opp slike feil.)